10mila 2011, NTNUI1, 7. etappe (01.05.2011)

7,3 km
Ut: 27
Inn: 27
Tapte 5:33 til beste etappetid.

veivalg: http://www.tulospalvelu.fi/gps/10mila11H7/

Treningsvinteren: I motsetning til de fleste andre på laget hadde jeg ikke trent godt gjennom hele vinteren, jeg hadde vært skadet og stort sett trent 3-5 timer i uka. Ikke hadde jeg trent mye o-teknikk heller, og en måned før tio så jeg for meg en kort etappe på 3.laget. MeN så kunne jeg begynne å trene noe normalt og løpe litt i terrenget, og formen viste seg å være nesten like bra som på samme tiden året før. I tillegg klarte jeg å være rolig og behersket når jeg løp orientering, slik at bommene ble få og sjeldne. Fikk et ytterligere tilbakeslag med en forkjølelse i påsken, men ble heldigvis frisk i god tid før Tio.

Før start: Den første økta i naboterrenget gikk ikke bra, jeg småbomma og mista kontrollen på mange av strekkene.... Men en øppen bane på lørdagen ga meg den selvtilliten jeg trengte, og ga meg noen svar på hvordan man skal orientere i dette terrenget. Så kvelden før gikk jeg en liten tur fra overnattingsstedet og tok et lite taktikkmøte med meg selv. Jeg visste det var mange dårlige orienterere på etappen, men den var ugafla, så det var nok mange gode løpere. Var jeg i form til å henge gjennom hele etappen? Jeg var i tvil, men bestemte meg for å være offensiv. Min enkle plan ble; topp 20: heng så lenge som mulig, topp 35: heng kritisk, ikke stol på de andre, lenger bak: orienter selvstendig hele veien.

Oppvarming: Etter halvannentimes søvn følte jeg meg overraskende fresh. Drakk halvannen boks redbull for å våkne opp. De første 3 løp veldig bra og jeg ble utrolig nervøs. Dessverre tapte vi litt, men da forsvant også de verste nervene mine... Bækkelagets danske Rune "RunO" Olsen løp ut idet Øyvind kom på forvarslingen, jeg startet GPS-klokka mi da, drømmemålet var å ta igjen han.

1. post: Jeg hadde uansett tenkt å orientere selvstendig til 1.posten for å komme inn i løpet. Men etter et raskt kikk på kartet (posten var lett) og en rask kikk på mannen foran (Ikalistens gærne lille russer spurtet alt han kunne etter en skygge foran seg) bestemte jeg meg for å løpe meg opp i ryggene foran. Ikalisten hadde en liten sving inn i posten og jeg orienerte meg opp i ryggen på han.

2. Post: Så nå Leksand foran meg, gjorde alt jeg kunne for å komme opp i ryggen hans og klarte det, men fulgte ikke med på kartet. Ser i ettertid at veivalget var veldig rart.

3. post: Var sliten, men leste postbeskrivelsen, de andre nølte og jeg var først i posten...

4. post: Leksand fører ann. Heldigvis er det litt veiløping slik at jeg kan få ned pulsen litt etter den harde åpningen. Vi kommer litt skeivt inn i postringen, og plustelig stopper de to andre. Jeg skjønner ingenting og løper bort til posten. ca 15 sek tidstap

5. post: Slipper Leksand foran igjen da jeg følte han var bedre enn meg, men han har mistet både selvtilliten og farta... Han bommer på stien halvveis på strekket, jeg fører oss tilbake på stien og slipper han foran igjen. Inn mot posten bestemmer de andre seg igjen for å miste kontrollen og jeg nøler litt. Skjønner etterhvert at jeg har full kontroll og bryter ut mot posten. ca 10 sek tidstap.

6. post: Plutselig er jeg helt alene, er ikke på forskudd. Løper på en dårlig kompasskurs, men får etterhvert kontroll på myrene til venstre for meg. Ingen bom, men taper 20 sek til beste strekktid.

7. post: Blir passert av to finner. De løper fort og jeg legger meg bak. Etter den gule høyden begynner de å virre. Jeg leser postbeskrivelsen, ser det gule feltet og jogger bort i posten. Igjen er jeg først i klynga.

8. post: Er ikke på forskudd, men begynner å løpe rett på nedover lia. Plutselig kommer Bækkelaget forbi i en kjempefart. RunO er sint... Han har bommet nesten 4 min på 5. posten. Jeg legger meg bak, det går ekstremt fort men han løper sikksakk mellom åsene på slutten av strekket og har en rar postinngang. Jeg bestemmer meg for at jeg ikke kan stole blindt på han.

9. post: Ligger i 3-4 posisjon i klynga, det går fort men jeg prøver å lese kartet. Ser at vi krysser en gul høyde, tenker vi er halvveis på strekket og sjekker koden. Plutselig er det en post der, koden stemmer ikke. Ser ikke ut til at de første løperne stempler, men mannen foran meg er kanskje nedi med hånda. "Tulling tenker jeg, har du ikke kontroll? Posten er jo 50-100 meter foran oss..." Men 100 meter foran oss er det en vei. Jeg senker farten og skjønner raskt hva som har skjedd. Løper kontrollert tilbake til posten, selv om jeg er forbanna innvendig... Stempler og begynner å lese kartet. 1.20 tidstap

10-11-12 post: Løper kontrollert og feilfritt, farten blir ikke den samme, men går rett i postene. Ser noen foran meg, håper det er halen på klynga, men er bare en 5/6. etappe løper.

13. post: Løper rett på, og passeres av Delta midt på strekket.

14. post: Delta drar opp farten og jeg henger meg på. Ser underveis at veivalget gjennomføres klønete, men farten er høy. Inn mot posten begynner han å løpe feil (kan ingen 7.etappeløpere finne poster?) jeg leser meg raskt inn men taper 10-15 sek.

15. post: Plutselig er jeg alene igjen. Løper en dårlig trasè ned til det åpne området. Vet ikke helt hvor jeg kommer ut og er usikker på retningen, løper vinglete og usikkert, men tar meg inn på grøftene før posten. Delta løper på ryggen min og tar igjen det halvminuttet han hadde bommet på posten før.

16-17-mål: Henger på Delta, det går fort og jeg er sliten. Veksler over til Thomas et sekund bak Delta. Men nesten 3 min bak Bækkelaget.


Hva var positivt?
Jeg fikk mange postive beskjeder av løpet. Formen var bra og min egen orientering var nesten perfekt. Følte jeg hadde god kontroll nesten hele tiden og kunne dirigere klynga. Kroppen var overraskende bra, og jeg kunne uten tvil hengt med Bækkelaget helt inn. Jeg ble nr 20 på etappen, noe som er helt i overkant av hva jeg hadde håpet på forhånd. Men er surt å se at Ikalisten som jeg hadde tatt igjen med 10 sek og som jeg var sprekere enn underveis hang inn til en 11. plass på etappen.

Negativt?
Jeg gjorde en totalt idiotisk nybegynnerfeil. Det er irriterende, og dumt. Men ikke mye å gjøre med. Men det er siste gang jeg løper gjennom en post uten å stemple. Jeg var nok også noe passiv i feltet og stolte litt for mye på de andre, noe som førte til en del småbommer. I tillegg må jeg også bli bedre venn med kompasset, og lære å stole på det i diffuse områder.


Oppsumering:
Med min egen etappe er jeg ganske godt førnøyd, jeg presterte helt i overkant av hva jeg hadde håpet på forhånd, og føler at jeg gjorde jobben min. Men jeg hadde muligheten til å gjøre en superetappe, der jeg kunne løpt laget opp i topp 20 igjen. Det klarte jeg å rote bort... Og det er surt.


Tilslutt ble vi nummer 29